Geno på rett vei

Adminstrerende direktør i Geno Kristin Malonæs trakk fram at Norsk matproduksjon opplever en historisk sterk posisjon i markedet. Norske meieriselskaper gjør det svært godt i omdømmeundersøkelser, med Rørosmeieriet, Meieriene, Tine og Felleskjøpet alle på topp ti-listen. Videre penset også Malonæs inn på målet om global vekst i Geno. Konsernet har satt seg et mål om 600 millioner kroner i omsetning innen 2030 noe som forutsetter å løfte omsetningen med 85 millioner nok fra dagen 515 mill nok. Strategien for å nå dette målet er øke omsetningen og salg internasjonalt i SpermVital og hos Geno Global, ifølge direktøren er Geno godt på vei. Noen konkrete tiltak for å understøtte dette er økt produksjonskapasitet av kjønnsseparert sæd, med nye separeringsmaskiner som øker kapasiteten til 540 000 doser årlig. Selskapet lanserer også nye produkter internasjonalt, inkludert Trio Pluss i Polen, Tyskland og Storbritannia.

Global satsing: Utfordringer og muligheter

Lederen for Geno Global Ton van de Goor erkjente i sin presentasjon at selskapet ikke nådde målet om «break-even» i 2025. Årsakene inkluderte manglende produkttilgjengelighet, utfordringer med helsesertifikater (blant annet til Pakistan), økte tollkostnader til USA, og omstrukturering av salgsteamet i Polen.

Likevel er ambisjonene store: Målet er å selge 650 000 doser innen 2030. Nøkkelmarkeder er USA, Storbritannia, Tyskland, Polen og New Zealand. I New Zealand er omsetningen doblet det siste året, og det amerikanske markedet – særlig økologisk produksjon – vokser raskt.

Viktige suksessfaktorer for Global salgsvekst i følge lederen er at man klarer å levere på 3 områder samtidig. Melkeytelse – uten konkurransedyktig ytelse er man ikke med i forhandlingene. Protein- og fettinnhold – stadig viktigere for meieriene. Leveringssikkerhet – store kunder krever forpliktende volumer over tid.

Konstruktiv og aktiv debatt

Det var en engasjert forsamling av utsendinger på årsmøtet med mange gode innspill, spørsmål og synspunkter.

Noen av temaene som kom opp:

• Status for samarbeid med Viking Genetics og de røde rasene

• Arbeidet med ny distribusjonsmodell og reduksjon av svinn

• Ønske om å få tilbake NRF-kalender og kalvekrus

• Seminstatistikk

• Profilering av NRF

• Positivt at styret var på tur til USA og fikk innsikt

• Svartid seminokseemner

• Endring av kriteriene for lynne

• GS-test som bærekraftstiltak

• Samarbeidet med TYR

• Hannceller embryo og GS-test av embryo

• Innlegg av ferske embryo

• Beredskap og matsikkerhet

• Få frem verdien av samvirket

Arbeidet med ny eier­organisasjon

Styret, med hjelp fra administrasjonen, har arbeidet med en modell for ny eierorganisasjon over lengre tid, og mener det er viktig å gjøre en endring for å kunne tilpasse eierorganisasjonen for å møte dagens utfordringer. Dette har vært ute til høring i organisasjonen. Styret er tydelige på at ingenting er landet om ny utforming av eierorganisasjonen, men det er sett på mål, avgrensninger og økonomi. Styret ønsker å sette ned en vedtektskomité som skal jobbe med utforming av ny eierorganisasjon, med tilhørende vedtekter, for Geno SA. Komiteen skal jobbe fram til årsmøtet i 2027, med mål om at nye vedtekter vedtas på årsmøte 2027, og at ny eierorganisasjon begynner å fungere fra samme dato. Styret utarbeider et mandat til komiteen, som er klart til deres oppstart.Styrets forslag på dette ble vedtatt.

Statutter for avlspriser i Geno

Med bakgrunn i Geno-utvalget i Sørvest sitt innspill til endring i statuttene for utdeling av avls­diplomer mhp avlsdyr etter embryo-innlegg, foreslo styret dette vedtaket:

Styret tar med seg alle innspill fra årsmøtet i saken, og det utarbeides et forslag til nye statutter for alle avlspriser i Geno. De nye ­statuttene kommer til høring i Geno-utvalgene, før de vedtas av styret. Forslaget ble vedtatt.

Ingen endringer i styret etter valget

Vegard Smenes ble gjenvalgt som leder og Elisabeth Gjems ble gjenvalgt som nestleder. Anne Margrethe Solheim Stormo og Lars Egil Hognes ble gjenvalgt som styremedlemmer. De andre medlemmene i styret var ikke på valg.

Prisutdelinger på årsmøtet i Geno 2026

Avlsstatuetten, pris for beste embryokvige, Genos eksportpris og Norturas pris for beste NRF-kjøttokse 2025 ble delt ut på Geno sitt årsmøte. Prisene ble høytidelig delt ut under festmiddagen på Geno sitt årsmøte 2026.

Avlsstatuetten for 2025: 12425 NR Isfjorden

Genos avlsstatuett for 2025 gikk til oppdretterne Karoline Tjelle og Hans Jørgen Øygard fra Isfjorden. De mottok prisen for NRF-oksen 12425 NR Isfjorden.

Oksen hadde ved første avlsverdiberegning i 2026 en avlsverdi på 56 og hadde med det den høyeste verdien av samtlige eliteokser som ble brukt i 2025.

12425 NR Isfjorden har en ekstremt høy melkeindeks. Andre gode egenskaper er utmelkingshastighet, jurhelse, jur, bein og klauvhelse. I tillegg utmerker den seg med svært gode verdier for kalvingsegenskapene. Far til oksen er 24063 VR Vesty og ­morfar er 12027 Storflor.

- Litt uvirkelig og veldig kult å være norgesmester i avl 2025, sier Hans Jørgen Øygard som mottok den gjeve avlsstatuetten sammen med Karoline Tjelle.

Beste NRF-elitekvige 2025: 80862 Grendalina-P-ET

Genos pris for beste NRF-elitekvige 2025 gikk til oppdretter Ivar Strand fra Snåsa. Med en avlsverdi på 60 hadde elitekviga Grendalina-P-ET høyeste samla avlsverdi av alle NRF-elite­kvigene som ble brukt i embryoproduksjon i 2025. Hun er kolla og har produsert 11 embryo. Far til 80862 Grendalina-P-ET er 12347 NR Busetbranden-P og morfar er 24063 VR Vesty.

- Det føles som ren flaks og litt dyktighet å motta prisen for beste elitekvige 2025, sa prisvinner Ivar Strand. Nå skal vi feire litt her sammen med dere og i morgen bærer det rett til ­Thailand en tur.

Eksportprisen 2025: 12222 NR Skoien

Eksportprisen for 2025 gikk til oppdretterne Line Borgerud Skøien og Ole Hjerpaasen fra Hølen i Østfold for oksen 12222 NR Skoien. Det er tredje året på rad de får eksportprisen for denne oksen. I 2022 fikk de avlsstatuetten for den samme oksen.

NRF-oksen 12222 NR Skoien er kjent for mange, både i inn- og utland. Det er en eksportstjerne som er svært populær i det utenlandske markedet. Den har fortsatt en fantastisk egenskapsprofil med høye avlsverdier. På det meste har den vært oppe i 61 i samla avlsverdi og har nå 48. Den utmerker seg spesielt med høye verdier for melk og lynne, og har fotsatt gode verdier for jur, bein og holdbarhet. Far til oksen er 12027 Storflor og morfar er 11876 Alm.

12222 NR Skoien er den NRF-oksen det har vært størst sædeksport av i 2025, uavhengig av sædtype, regnet i kroner, bruttoverdi i regnskapsåret. I 2025 er det solgt doser for kr
4,2 millioner fordelt på 24 771 doser (9460 konvensjonell, 15053 REDX, 258 SpermVital).

- Veldig overraskende og hyggelig å motta denne prisen enda en gang, sa Line Skøien. Hun vil dedisere prisen til røkterne på Store Ree som håndterer Skoien-oksen. -Det er visst ikke bare enkelt, fikk hun vite da hun besøkte oksen på Store Ree i høst.

Norturas pris for beste NRF-kjøttokse 2025: 12464 NR Tynes-ET

Norturas pris for beste NRF-kjøttokse 2025 gikk til opp­dretter Tynes Samdrift DA i Levanger. Prisen blir tildelt o­ppdretter av den norskfødte oksen som er vedtatt brukt i foregående kalenderår, som har høyest oppnådde kjøttindeks. Oksen må enten være brukt som eliteokse eller spesialokse for kjøtt og ha en kjøttindeks på 110 eller mer. Far til oksen er 12322 NR Elgane-P-ET og morfar er 12122 Nylenne.

Prisen ble delt ut av Bengt Egil Elve som er fagsjef storfe i Nortura.

Oksen er et resultat etter embryoinnlegg. Den vil gi veldig gode avkom med sterke egenskaper på kjøttproduksjon, gode slaktevekter og slakteklasse. Oksen hadde en kjøtt­indeks på 123 og hadde derfor den høyeste kjøttindeksen av eliteoksene i 2025.

- Dette er en ære og skikkelig artig å bli satt pris når en har holdt på i mange år som produsent, sa Karl Fredrik Okkenhaug som nå har gitt gården videre til neste generasjon. Han tok imot prisen på vegne av de nye driverne Johannes og Inga Okkenhaug.

Gratulerer til alle ­vinnerne!